Ja, vi elsker dette landet | titlul norvegian și incipitul unui cântec patriotic din secolul al XIX-lea

Da, am văzut acest ținut, pe care îl
considerăm foarte
sigur, în timp ce Vandet
și Hjem se aflau în spatele lui.
Elsker, elsker det og
tænker
paa
vor Far og Mor
 og den Saganat, som sænker
Drømme paa vor Jord. 

 Norske Mand i Hus og Hytte,
tak din store Gud!
landet vilde han beskytte,
skønt det mørkt saa ud.
Alt, hvad Fædrene har kjæmpet,
Mødrene har grædt,
 har den Herre stille læmpet,
saa vi vant vor Ret. 

 Ja, vi elsker dette Landet,
som det stiger frem
furet, vejrbidt over Vandet
med de tusind Hjem.
Și când Fædres Kamp a făcut-o cu
Nød până la
Sejr
, nu mai spune
,
pentru că Fred l-a ucis pe Lejr.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker på vår
far og mor
 og den saganatt som senker
drømme på vår jord. 

 Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
 har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett. 

 Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
 også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir. 

[jɑː ʋiə̯ ɛ̝ls̪kə‿ɖɛ̝tːə lɑnːə ǀ]
[s̪ɒ̝ʷm deɛ̯ s̪tiə̯gəɾ̺ fɾ̺̊ɛ̝m ǀ] [fɨːᵝɾ̺ətʰ
ʋæɾ̺bɪ̟tː ɔ̝ʷɑ̯ʋəɾ̺ ʋɑnːə ǀ]
[meɛ̯ də tʰɨːᵝs̪ən jɛ̝m ‖]
[ɛ̝ls̪kəɾ̺ ɛ̝ls̪kə‿ɖeɛ̯ ɒ̝ʷ
ɒ̝ʷ tʰɛ̝ŋkʰəɾ̺ ǀ]
[pʰɔ̝ʷɑ̯ ʋɔ̝ʷɑ̯ɾ̺ fɑːɾ̺ ɒ̝ʷ mɯᵝə̯ɾ̺ ǀ]
 [ɒ̝ʷ dən s̪ɑːgɑːnɑtʰ s̪ɒ̝ʷm s̪ɛ̝ŋkʰəɾ̺ s̪ɛ̝ŋkʰəɾ̺ ǀ]
[dɾ̺ɞ̝ʷmːə pʰɔ̝ʷɑ̯ ʋɔ̝ʷɑ̯ɾ̺ ʋɔ̝ʷɑ̯ɾ̺ jɯᵝə̯ɽ ‖]  

 [nɒ̝ʷʂkə mɑnː iə̯ hɨːᵝs̪ hɨːᵝs̪ ɒ̝ʷ hɪ̟ᵝtːə ǀ]
[tʰɑkː dɪ̟n s̪tɯᵝə̯ɾ̺ə gɨːᵝt ǀ]
[lɑnːə ʋɪ̟lːə ʋɪ̟lːə hɑːm‿bəʃɪ̟ᵝtːə ǀ]
[ʃɞ̝ʷntʰ deɛ̯ mɞ̝ʷɾ̺ktʰ s̪ɔ̝ʷɑ̯ ɨːᵝt ‖]
[ɑɫ̪tʰ ʋɑːt
fɛ̝dɾ̺eɛ̯nə fɛ̝dɾ̺eɛ̯nə hɑːɾ̺ ɕɛ̝mpʰətʰ ǀ]
[mɞ̝ʷdɾ̺eɛ̯nə hɑːɾ̺ gɾ̺ɛ̝tː ǀ]
 [hɑː‿ɖən hæɾ̺ə s̪tɪ̟lːə lɛ̝mpʰətʰ ǀ]
[s̪ɔ̝ʷɑ̯ ʋiə̯ ʋɑntʰ ʋɔ̝ʷɑ̯ɾ̺ ɾ̺ɛ̝tː ‖]  

 [jɑː ʋiə̯ ɛ̝ls̪kə‿ɖɛ̝tːə lɑnːə ǀ]
[s̪ɒ̝ʷm deɛ̯ s̪tiə̯gəɾ̺ fɾ̺̊ɛ̝m ǀ]
[fɨːᵝɾ̺ətʰ ʋæɾ̺bɪ̟tː ɔ̝ʷɑ̯ʋəɾ̺ ɔ̝ʷɑ̯ʋəɾ̺ ʋɑnːə ǀ]
[meɛ̯ də tʰɨːᵝs̪ən jɛ̝m ‖]
[ɒ̝ʷ s̪ɒ̝ʷɱ‿fɛ̝dɾ̺əs̪
kʰɑmp hɑːɾ̺ heɛ̯vətʰ ǀ]
[deɛ̯ ɑːʋ nøʷœ̯t tʰɪ̟l s̪æɪ̯ɾ̺ ǀ]
 [ɒ̝ʷs̪ɔ̝ʷɑ̯ ʋiə̯ ǀ nɔ̝ʷɑ̯‿ɖeɛ̯ blɪ̟ɾ̺ kɾ̺̊eɛ̯vətʰ ǀ]
[fɒ̝ʷrː‿ɖɛ̝ts̪ fɾ̺̊ɛ̝t fɾ̺̊ɛ̝t s̪lɔ̝ʷɑ̯‿ɭæɪ̯ɾ̺ ‖]  

Da, iubim cu devotament
acest pământ al nostru care se înalță
, Ruguros, cicatrizat de furtuni peste ocean,
Cu miile sale de case.
Iubiți-o, în dragostea noastră amintindu-ne de cei
care ne-au dat naștere.
 Și poveștile vechi pe care noaptea, în cădere, Le
aduce ca pe niște vise pe pământ. 

 Norvegianule, indiferent de poziția ta,
Mulțumește-i Dumnezeului tău a cărui putere a
vrut și a făcut salvarea țării
În cel mai întunecat ceas al ei.
Toate mamele noastre au căutat cu plânsul
și părinții noștri în luptă,
 Dumnezeu a modelat în paza Sa
Până când ne-am câștigat dreptul. 

 Da, noi iubim cu devotament iubim
cu drag
Acest pământ al nostru care se profilează
Ruguros, cicatrizat de furtuni peste ocean
Cu miile sale de case.
Și, așa cum armăsarii războinici au făcut să
crească bogăția și faima ei,
 La chemare și noi o vom ajuta
Înarmați să-i păzim pacea.